Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vakt på Island
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
t ilbake i mørke. Det var vinter med kort dagslys og
bitterlig kaldt. Når vi fløy i stor høyde, føltes føttene
døde som metallet under dem. Vi patruljene havet og
kretset kanskje noen timer rundt en konvoi som grå og
langsomt flyttet seg framover. Vi hadde bare det som
nygerne kaller for «trøtte turer», toiv-f jorten timer i
luften uten at noe hendte. Slik er mange turer; ikke
alle. Navigatøren viste meg kartet sin, revet opp av
tyske maskingeværkulcv og oversmurt med blod, hans
eget. Han var nettopp kommet ut av hospitalet.
Sent på k vel den vendte vi tilbake.
Det slo meg ofte for ett motsetning det er mellom
disse flygernes arbeid og deres sinu. De er utålmodige,
pågående, de vil møte fienden; istedenfor er alt de
oftest møtcr et øde hav. De løsner kanskje sjelden
skudd; deres oppgave er bare a være der. I kraft av det
holder u-båtene seg borte eller går i under vannsstilling;
de når kanskje ikke til å komme i posisjon for nattens
angrep. Nåt flvet kommer hjem og har ingenting å
fortelle, har det gjort noe. Det er bare for mennesker av
kjøtt og blod så bitterlig indirekte.
Konvoien som de skulle tjene, går videre et steds ute
i mørket. Den gl ir ut av flygernes område, de får ikke
vite om skipene når fram. Mennene på skipene tjener
også; de bringer våpen og ammunisjon til en fjern havn.
Måneder etter bl ir tyskerne kastet ut av en russisk by;
med vår forstand vet vi at flygerne som hadde en hen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
