Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordahl Grieg flyr over norskekysten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
NORDAHL GRIEG FLYROVER
NORSKEKYSTEN
En tur jeg var med på står alene, skinnende blant
de andre. Den varte bare noen få timer, men jeg blir
aldri ferdig med den. Den gikk hjemover. Det var en
rekognoseringstur langs Vest-Norge, over leden.
Jeg stod bak flygernes plasser da jeg visste at vi måtte
nærme oss kysten. Det var grått vær med drivende skyer;
de formet seg til landskaper som lignet det jeg skulle se,
og ble borte. Til slutt steg sorte klipper opp av havet
med hvitt skum drivende om foten, trossig og
majestetisk, men da vi kom nærmere, var det som trær med
mørke, fine, åndeaktige grener stod og suste, før alt løste
seg opp og drev som tåkeflak omkring oss. Så med ett
var vi ute av skyene. Sjøen lå grå og klar, og langt inne
lå landet. Jeg så Norge. Fjellene. De var så blå. Farven
i denne kystlinjen grep meg så underlig om hjertet, den
var som blåtøy bleket og skurt og slitt, men så ren, så
stolt i sin renhet, som fra et strevsomt hjem. Så
kjærlig-blått, så nøysomt-blått var landet der inne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>