Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordahl Grieg flyr over norskekysten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Vi strøk innover, over de første grå skjærene hvor
sjøfugl fløy opp. Men det var bare oss! tenkte jeg. Vi gikk
ganske lavt over øyer og sund, noen meter over knauser
og hus og brygger og båter og mennesker. Det var som
flygerne ville at vi skulle få stryke hånden over landet
vårt og leve blant menneskene dernede, mens vi fløy
forbi.
Jeg gikk akterut til blistret for å se bedre.
Glasskuplene var vrengt ned, så maskingeværene stod frie ut i den
åpne susende luften. Det er for lavt under kuppelen
til å stå, man må ned på kne; maskingeværskytteren knelte
allerede. Hva var det han holdt i hånden? Det var et
norsk flagg, ikke et tøyflagg, for det ville blitt revet i
filler øyeblikkelig, det var et blikkflagg, malt med
kjærlighet hjemme på stasjonen. Han viste det frem, urørlig
og stirrende, til landet dernede; og menneskene reiste
seg brått opp i de små fiskebåtene eller de sprang
bortover svabergene, som for å følge oss.
Aldri har jeg sett noe skjønnere enn dette malte
blikkflagget, og dette lyset av lykke og smerte på ansiktet
hos den knelende mannen som holdt det og gjenskjæret
hos menneskene dernede, så dyrebare hver eneste ukjent
av dem, i det stenede, elskede landet vårt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
