- Project Runeberg -  Gamle norske kirker /
5

(1922) [MARC] Author: Wladimir Moe
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ALSTAHAUG KIRKE

erkjendelse. Han skriver, at „man føres ind i de yderste Enkeltheder
av Befolkning-ens Væsen og Skik, og- med det samme bliver Landets
Beskaffenhed, Øernes og Fjordenes Beliggenhed mod hverandre nøie
betragtet", og han tilføier, at hans Digtning røber „et Digteranlæg,
eller om man vil, en ubevidst Kunst, som i gunstigere Tider og
Forholde kunde have naaet høieste Udvikling".

Petter Dass var ikke alene en Aandens Mand, han var tillike en
meget praktisk og dygtig Forretningsmand, som visste at erhverve sig
en hel Formue. Som de fleste
Nordlandsprester i hine Dager
hadde han Jægtebruk og drev
Fiskehandel med Bergen,
hvorhen han selv reiste og solgte
sin Fisk. Sagnet beretter
endog, at han stod paa
Bryggen som en anden
Fiskehandler. I denne Forbindelse
fortælles ogsaa en Krønike om
at Kongen under sit Ophold
i Bergen en Lørdag traf den
geistlige Fiskehandler paa
Bryggen. Han fik Lyst til at
prøve ham og sendte Søndag
Morgen uforvarende Bud til
ham, at han ønsket at høre
ham tale i Domkirken til
Høi-messe. Hr. Petter var ikke
den, som lot sig forbløffe.
Han indfandt sig straks i
Kirken og holdt paa staaende
Fot en Tale, Kongen aldrig hadde hørt Make til.

Om Petter Dass fortælles der ogsaa en hel Cyklus av Sagn og
Historier. Han hørte til de saakaldte Svarteboks- eller Visprester; ja
han var formentlig den mest forfarne og mest bekjendte av dem. Efter
Sagnet hadde han lært de sorte Kunster i Wittenberg, hvor han ogsaa
skal ha hat sit første Sammenstøt med den Onde. Det heter sig
nemlig, at da Petter Dass var utlært dernede og skulde forlate Skolen
sammen med 11 andre Elever, var han den sidste, som gik ut av
Døren. Den Onde stod og passet paa og vilde gripe ham, men Petter
pekte paa sin Skygge, som om der endnu kom en Elev. Fanden lot

5

Petter Dass.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:05:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnokirker/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free