- Project Runeberg -  Gamle norske kirker /
95

(1922) [MARC] Author: Wladimir Moe
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NORDERHOV KIRKE OG PRESTEGAARD

At faa den store, skromlete Prestegaard omdannet til et lunt og
hyggelig Hjem med de tarvelige Midler, som stod til Raadighet, var et
haardt Arbeide for Fru Aars, men med hendes Dygtighet og Smak
lykkedes det over Forventning. Fru Aubert fortæller, hvilken
Begivenhet det var, da de i 1855 fik et gammelt utrangert Flygel paa
Prestegaarden. Hadde Bygdens Folk før stanset forbløffet over
Prestens „Kjørekop", en gammel Kaleschevogn, stod de som rent fjetret
over den nye „Spillekop", som Flygelet blev kaldt, og som alle maatte
se og undersøke.

Heller ikke for Provsten Aars var det nogen let Sak at overta
den store Gaard, ukjendt som han var med alle Forhold. Heldigvis
fik han som Husmandskarl sin Formands Hjelper Lars, som baade var
dygtig og mægtig, saa han skaltet og valtet som Enehersker. Den
første Vaar, da Engvandingen skulde foregaa og Lars lot pløie Furer
gjennem Åkrene, protesterte Provsten mot denne Ødelæggelse, men
møttes av Lars’ selvbevisste: „Du har inkje Vet paa det, Prost, men
til Høsten skal du berre sjaa!" Efterhaanden kom dog Prest og
Bestyrer til at arbeide i god Forstaaelse.

Fru Aars var en særs dygtig Husmor av den gamle Skole. Og
det kom vel med. For vistnok hadde hun arvet den forrige Prests
ferme Kokkepike „Synne", som var stolt av, at ingen i hele Dalen
kunde låve „Ørretbudding" og „Taarnterter" saa fine som hun. Men
for Fru Aars gjaldt det at skaffe kraftig og vellavet daglig Kost til
de mange Munder. Hele Sommeren var der 15—20 Mennesker
„indvendig", mens Folkehusholdningen i Aannetiden omfattet like til 30
—40. Rettene var derfor ganske enkle. Om Søndagen hadde
Familien en Stek paa Bordet, og i Ukens Løp gjaldt det at variere mest
mulig med Resten av Dyret.

Naar de lyse Sommerdager var forbi, naar Bygjestene med
Svalene hadde forlatt Dalen, og naar Høstens Stormer og Vinterens
Mørke henviste Prestegaardens Beboere til Virksomhet inden Døre,
da samledes om Kvelden Familien rundt Stuens store Bord, hvor én
fungerte som Oplæser, mens de øvrige sat med sine Arbeider. Et
eneste Talglys besørget hele Belysningen. Og da det blot kastet et
dunkelt Skjær rundt i Værelset, maatte det trolig flyttes fra den ene
til den anden, eftersom Arbeidet krævet.

Jo nærmere det led mot Jul, desto større og mere febrilsk blev
Travlheten inden Døre. Først kom den store Slagtning, da 2—3 Kjør
og 5—6 Faar maatte late sit Liv for at tjene til Vinterforsyning. En
Landsens Prestefrue maatte ved en saadan Leilighet helst være i
Besiddelse av en Kommandants Egenskaper for ret at anvende sine

95

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:05:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnokirker/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free