- Project Runeberg -  Gamle norske kirker /
123

(1922) [MARC] Author: Wladimir Moe
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

RØLDAL KIRKE

Hellighet og Krucifiksets helbredende Evne, at Valfartene vedblev
liketil for 80—90 Aar siden. Ja, til den Grad stod Røldal høit i Ry,
at Betlere fra Røldal, som drog rundt i de omliggende Bygder, altid
blev vel mottat og hjulpet, blot fordi de kom fra Røldal.

Selvfølgelig saa Prestene med Forargelse paa dette Uvæsen, som
de av al Magt søkte at gjøre en Ende paa. Allerede i 1737 advarer
Biskop Karup i en Formaningsskrivelse mot Avguderiet. Men alle
Bestræbelser strandet mot Menighetens Pengeinteresse. Kirkens
avsides Beliggenhet kom den her tilgode, saa meget mere som
Midnats-gudstjenesten i lange Tider forrettedes av Skolelæreren eller
Kirkesangeren uten Prestens Nærvær.

Endelig blev der i 1835 sat en Stopper for det forargelige
Skuespil. Den 5te Juli skulde der nemlig være Provstevisitas, og Provsten
og Sognepresten hadde indfundet sig Lørdag den 4de. De værdige
Herrer var allerede gaat til Ro, da de til sin Forbauselse hørte
Kirkeklokkene ringe ved 11-Tiden. De skyndte sig da hen til Kirken, fra
hvis Vinduer der straalte et sterkt Lysskjær. Paa Alteret brændte
store Vokslys, mens der fra det gamle Røkelsekar væltet en bedøvende
Røkduft ut over Kirken, som var propfuld av Mennesker. En Salme
blev sunget, hvorpaa en forhenværende Skoleholder læste en Præken
av en Postille. Derefter blev Krucifikset av to av Kirkeeierne hentet
ned fra sin Plads over Korbuen og stillet ved Alterfoten. Under
Salmesang gik nu alle de valfartende en efter en op til Alteret og
tørret Billedet med en Linklud. Krucifikset blev saa atter ophængt
paa sin Plads, og under Offersalmen „Al den ganske Christenhed"
blev der paa Alteret lagt Gaver, som Kirkeeierne tilegnet sig paa en
Daler nær, som Skoleholderen fik for sin Uleilighet.

Paa Provstens Foranstaltning blev nu den avgudiske Trafik forbudt
og Kirken stængt for disse „Midnatsmesser". Hermed var Kirkens
Hellighetsry knækket og dens Velstandskilde uttørret, om der end en
længere Tid fremdeles indkom milde Gaver fra Folk, som trodde at
skylde Kirken sin Helbredelse.

Som et Vidnesbyrd om, hvilken Betydning man tilla Kirken, kan
nævnes en Sølvtavle med Indskrift, som i 1777 blev skjænket den av
Hjelmelands Menighet, fordi Bygden det Aar var blit befriet for
Ulvene, — som man trodde ved Kirkens Kraft. Denne Tavle synes
at staa i Forbindelse med Sagnet om Finnen, som i 1777 kom over
Sandeid mellem Bergen og Stavanger. For at skræmme Ulvene eller
Vargene, som dengang optraadte i store Flokker og anrettet megen
Skade, var der over Eidet spændt Touger. Ved Synet av
„Varge-verget" skal Finnen ha tilbudt sig at befri Egnen for de graadige

123

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:05:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnokirker/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free