- Project Runeberg -  Gamle norske kirker /
132

(1922) [MARC] Author: Wladimir Moe
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GAMLE NORSKE KIRKER

Presten Rosenvinge hadde for Vane at gaa paa Kirkegaarden
efterat det var blit mørkt om Kvelden. Engang listet hans
Tjenestegut, som var nysgjerrig efter at erfare, hvad han gjorde der saa sent,
sig efter ham ind paa Kirkegaarden. Da Presten merket, at nogen
fulgte efter ham, vendte han sig og spurte: „Hvem der?" Men Gutten
turde ikke svare. „Er det Folk eller Djævelskap?" Fremdeles intet
Svar. Da tok Presten til at mane Skikkelsen ned i Jorden. Nu skrek
Gutten, som begyndte at synke: „Aa, kjære Far, de e din egen Dreng!"
Men da sa Presten: „Jeg rokker ikke mine Ord, nu maa du „søk" i
svarten Jord!" Og Gutten sank, hvorpaa Presten læste Fadervor og
kastet Jord paa ham.

Peter Rosenvinge var en sterk og karakterfast Mand, som skal ha
klaret mangt et Basketak med de barske Selbyggere. Likesom sin
Formand skal ogsaa han ha faat en hastig Død, ved et Fald fra
Hesten paa en Ridetur. Om ham gaar ogsaa det Sagn, at hans Hest
engang blev stukket av en Orm, men saa sterk i Aanden var denne
Ordets Tjener, at paa hans Bøn findes der ikke mere Orm paa de
Kanter.

Efter Hr. Petter kom Hans Frugaard, „Potetpresten" til Selbu.
Sit Tilnavn fik han paa Grund av sin Interesse for Menighetens
materielle Vel. Særlig ivret han for Dyrkning av Poteter, hvorfor han
reiste rundt i hele Selbu for at veilede sine Sognebarn ved Foredrag
og praktiske Anvisninger. Endnu citerer man der forskjellige
Uttalelser fra hans veiledende Foredrag. Blandt andet skal han ha sagt:
„Held den Mand, som har en Bakke mot syd, bvori han kan sætte sine
Poteter. Svinenes Gjødsel, mine Barn, er en udmerket Gjødsel paa
Poteter, mine Barn; men Menneskets Gjødsel er endda langt bedre,
mine Barn, og gir de bedste Poteter!" De første Poteter blev avlet
i Selbu omkring 1770. „Potetpresten" var Sjelesørger der til 1791.

Fra 1813 til 1827 var F. A. Widerøe Sogneprest til Selbu. Han
skildres som en fremragende Prest og en mægtig Personlighet, som
india sig store Fortjenester av Skolevæsenet. Ogsaa han skal ha været
litt av en Svarteboksprest. Ialfald beretter Sagnet, at han avskaffet
adskillig Styggedom og mante bort et frygtet Spøkelse eller Uhyre,
som kaldtes „Udboren", saa det aldrig mere viste sig.

Av de seneste Prester kan nævnes Emil Tybring, Far av den
bekjendte Doktor Oskar Tybring. Han virket i Selbu fra 1847 til
1862 og har sat sig et lyst Minde i Menigheten ved sit utrættelige
Arbeide for dens Vel. Særlig tok han sig av Almenoplysningen, som
han ga et stort Fremstøt ved at faa istand en Boksamling for Almuen.
Sparebanken i Selbu skylder ogsaa hans Initiativ sin Tilblivelse.

132

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:05:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnokirker/0142.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free