- Project Runeberg -  Gamle norske kirker /
158

(1922) [MARC] Author: Wladimir Moe
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GAMLE NORSKE KIRKER

hadde sit Tilhold oppe i Olfjeld. Da man paabegyndte Bygningen
av Kirken, kjendte hendes Raseri ingen Grænser, hvorfor hun la alle
tænkelige Hindringer iveien for dens Opførelse. Men Bygmesteren
var en lur og smart Mand, som visste at hindre alle hendes Anslag.
Fremad skred Bygverket og tilslut kimet Klokkene ut over Bygden.
Men da tok Sinnet Gygren til den Grad, at hun slet Laarbenet av
sig og kastet det efter Kirketaarnet. Hvor meget hun end anstrengte
sig, hadde hun dog ikke Kraft nok, saa Benet faldt ned midt i
Fjorden, hvor det blev forvandlet til en Sten, som endnu ligger der og
kaldes „Helgestenen".

Av andre Sagn lever særlig Beretningene om den navngjetne
Violinspiller Jørn Hilme. Saa underbart var hans Spil, at selv
Trold-pakket maatte gi tapt. En Julaften, fortælles der saaledes, kom Jørn
kjørende hjem; da Hesten braastanset ved Ulnesbroen og var ikke til
at faa av Flekken. Saa maatte Jørn ta Felen og gi sig til at spille.
I det samme yret der frem under Broen en Flok mandlige og
kvindelige Væsener, som danset i Takt med Musikken. Som Jørn best
spilte kom en av Flokken hen og sa: „Du spiller ikke bra med
Veslefingeren din!" Dermed grep han Lillefingeren hans. Hele Natten
vedblev Jørn at spille. Først da det grydde av Julemorgen, forsvandt
de underjordiske. Men fra den Stund var Jørns Lillefinger stiv.
Mange andre merkelige Historier om Jørns Spil berettes, og det
heter, at siden Jørn Hilme døde, har Valdres ikke hat nogen
Mesterspillemand.

Ulnes’ oprindelige Navn var Ulfnes, sammensat av Dyrenavnet ulfr,
Ulv og Ordet Nes. Tidligere er den ogsaa blit kaldt Udnes.

Ulnes Kirke er en middelalderlig Stenkirke av Brudsten, mens
Indfatninger om Portaler og Vinduer, likesom Hjørnene er av hugne
Kalkstenskvadrer. Den er en av de ældste endnu i Bruk værende
Stenkirker, men dens Alder ser man sig ikke istand til at angi. Med
Sikkerhet vet man blot, at den er ældre end 1250. Det gamle
Gudshus er opført i gotisk Stil, har vældige Murer og staar som et talende
Vidnesbyrd om Fortids gode og solide Bygningskunst.

Om Ulnes Kirkes Historie har man ikke mange Oplysninger, men
man kan se, at den er blit underkastet flere Restaureringer. I den
senere Tid har den undergaat to Hovedrestaureringer. Den første,
som fandt Sted i 1735, var særlig gjennemgripende. Da blev Kirken,
som det heter, „over det hele igjen opmuret". Ved den Leilighet er
formentlig ogsaa opført den slanke Takrytter med den ottekantede
Hjelm og det høie Spir, da Fløien bærer Aarstallet 1735.
Restaureringen lot dog Portalene og Korets Østvindu uberørt.

158

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:05:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnokirker/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free