- Project Runeberg -  Vidkun Quisling. Hvordan en fører blir til /
3

(1945) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I:

Quislings utvikling og kreftene bak ham.



Det begynner å bli en del førere rundt om i landene. Det
interessanteste ved dem er: hvem blir de ført av, hvem er de
redskaper for?

Også Quisling kan fengsle under denne synsvinkelen. Det kan
ha sin betydnig å se litt nærmere på utviklingen i dette famlende
livet som tilsynelatende frambyr så mange motstridende, uforenlige
trekk. Men usikkerheten, på virkeligheten i et menneske er også
en slags linje; og den har Quisling fulgt med konsekvens. Der er
viktige innflytelser i denne utviklingen: Nansen, den russiske
revolusjon; inntil han kom i forbindelse med kapitalinteressene som
kynisk og målbevisst hadde bruk for ham. Det var dette
Quisling med sin svake, uoriginale natur alltid hadde hemmelig
drømt om, å bli redskap. Som vi skal se, er han nå blitt det til
gangs. Heil og sæl til føreren!

Vidkun Quisling er født som prestesønn i Telemark 1887, han
tok artium 1905, og påvirket av dette grensevaktens år bestemte
han seg til å bli officer. Han var fremragende ved alle eksamener,
et enestående skolelys.

Hans begavelse er utpreget reseptiv, han eier ikke skapende
tanker. Men ulyckeligvis bar han nettopp en slags ærgjerrighet på
dette felt. Både han og broren, Jørgen, har i ledige stunder til
hensikt å skape en ny verdensanskuelse, hver på sin kant, mindre
kan ikke gjøre det.

I 1918 begynner den del av Quislings liv, som har noen
interesse her. Han ble da ansatt som militærattaché i Petrograd; i 1919
—21 var han legasjonssekretær i Helsingfors. Hans ypperlige
kjennskap til russisk kvalifiserte ham til stillingen som Fridtjof
Nansens sekretær under hjelpeaksjonen mot hungersnøden.
Samværet med Nansen, som hadde en slik vidtfavnende forståelse av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnquisling/0005.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free