Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
foranledning fra min side. Herr Q. ønsket overfor meg å framholde at det
var uforsvarlig for Det norske Arbeiderparti å stå uten fysiske
forsvarsorganisasjoner. Som tidene nå var, framhevet han, måtte
man være forberedt på noe av hvert. Som mangeårig officer og etter
sitt opphold i og sine erfaringer fra Russland, mente han seg særlig
skikket til å stille seg i spissen for dannelse av røde garder, og han
tilbød sin tjeneste.
Da jeg av så vel partimessige som personlige grunner ikke
kunne drøfte, langt, mindre akseptere et slikt tilbud, forlot han
kontoret. Senere hørte jeg intet fra ham.»
Jakob Friis skriver:
«En dag i januar februar arrangerte jeg etter anmodning fra
daværende kaptein Vidkun Quisling, som jeg kjente fra tilfeldige
sammentreff, blant annet i Helsingfors, et møte mellom ham og
dåværende redaktør av Norges Kommunistblad, Olav Scheflo,
hjemme hos meg i Munkedamsveien 5 b, Oslo. Herr Quisling
tilbød seg overfor oss å gå inn i Generalstaben for derved å kunne
skaffe den revolusjonære arbeiderbevegelse viktige opplysninger.
Herr Quisling spurte oss til råds om saken. Utgangspunktet for
samtalen var den interesse herr Q. hadde lagt for dagen for
dannelse av røde garder. Vi erklærte at det ville være av stor
betydning å ha en mann som Quisling i Generalstaben.»
Tredjemannen i dette møtet i Munkedamsveien. Olav Scheflo,
bekrefter denne framstillingen og opplyser videre at de til slutt
ble enige med Quisling at han «skulle stette partiet ved a skrive
et intervju med seg selv om Sovjetregjeringens språkpolitikk —
i den hensikt å bevise at det gikk an å være kommunist og allikevel
være målvennlig. Dette intervju stod å lese i Kommunistbladet et
par dager etter denne samtalen.»
I artikkelen skriver Quisling om Sovjet-Unionens storslåtte
løsning av nasjonalitetsspørsmålet i motsetning til nabolandene: «I
ingen av disse stater — Polen, Romania, Tsjekkoslovakiet - er
ukrainerne hverken med hensyn til undervisning eller
administrasjon så tilgodesett i nasjonal henseende som i Sovjet-Unionen. Det
er derfor nå en tilbøyelighet selv blant konservative ukrainere til å se til Moskva etter hjelp for å realisere sine nasjonale mål.»
(«Norges Kommunistblad» 21, februar 1925.)
I 1926 oppsøkte Quisling atter kommunistpartiet. Chr. Hilt
skriver: «Daværende kaptein Quisling kom en dag i 1926 uten noen
som helst invitasjon fra vår side, til «Norges Kommunistblad»s
redaksjon. Som partiets daværende sekretær hadde jeg en samtale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
