Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
heten av Quislings tilbud, ikke minst i lys av senere begivenheter.
Det har stemplet ham som provokatør, en agent for det britiske
etterretningsvesen.
Utvilsomt hadde England i disse årene stor interesse av å lodde
den revolusjonære bevegelsen i Norden. Det var i
intervensjons-planenes mest hektiske dager. Enn videre kunne Quisling, hvis han
var britisk agent, få stor nytte av å være kjent som sympati serende
under sine senere reiser i Sovjet-Unionen.
Det viktigste indisium for at Quisling var engelsk spion, har
man sett i den kjensgjerning at han i 1927, da de diplomatiske
forbinde lser ble brutt mellom England og Sovjet-Unionen, angivelig ble
utsett til å vareta de engelske interesser i Moskva. Man har spurt:
Kan det tenkes at en mann som åpenlyst skrev sympatiserende om
bolsjevikene i Norges Kommunistblad, ville bli utvalgt til et slikt
verv av det engelske Foreign Office, som sikkert kjente alle hans
data?
Til dette er forskjellige ting å si.
Først må det for ordens skyld nevnes at bildet av Quisling
som den engelske regjerings agent i Moskva er fullkomment
misvisende. Det var den norske legasjon som ble overdradd
å vareta engelske interesser: under det sterkere arbeidspress trengte
man mer hjelp, og Quisling som da oppholdt seg i Moskva, ble
inntatt i sin gamle stilling. Her var da hans arbeid å stemple
engelske pass og lignende kurante forretninger. Det er Quisling
selv som har laget myten om sitt verv som Englands representant.
I Studenterboken for 1930 skriver han:
»Da de diplomatiske forbindelser mellom Storbritannia og
Sovjet-Unionen ble brutt i mai 1927, ble jeg ansatt som
legasjonssekretær ved Norges legasjon i Moskva for varetagelse av de britiske
interesser i Sovjet-Unionen og fortsetter dermed til den
diplomatiske forbindelse gjenopptas mellom de to land.»
Grunnen til denne overdrivelse må søkes i flere forhold. Hans
forstørrelsestrang spiller inn, likeledes hans nyvåknede, heftige
fascistiske sympatier. Han har nylig vært oppe i valuta-skandalen
som vi straks skat komme til, med påfølgende tunge tanker, og har
nettopp i sin splittelse trang til å se seg som en makeløs helhet.
Dette enestående tillitsvervet fra imperialismens side må med
tilbakevirkende kraft sette hans tidligere revolusjonære virksomhet i
et tankevekkende lys. På dette tidspunkt ønsket Quisling ganske
sikkert heller å bli oppfattet som en skarpsindig provokatør i all
sin ferd, enn som en forvirret sannhetssøker.
(l en annen rugende periode av sitt liv, juni 1932. etter at han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
