Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
var drevet skånselsløst til veggs i Stortinget), uttaler Quisling da
også, at hans oppfatning av kommunismen har vært konsekvent
fientlig. «Jeg våger å påstå at mitt grunnsyn den hele tid har vært
det samme.»
Her har hans sårede selvfølelse utvilsomt hatt et bitterlig behov
for å se en storslått og ubrutt sammenheng i sitt liv.)
Nåvel, Quisling stemplet pass for England borte i Moskva. Og
nettopp denne kjensgjerning taler i
virkeligheten mot at han noensinne har gått de engelske
myndigheter til hånde som provokatør. Det er
temmelig utenkelig at England ville bruke en av sine spioner, hvis
virksomhet givetvis måtte være velkjent blant kommunister i Oslo
og Moskva, i en helt åpen, kompromitterende stilling. Det eneste
som kunne oppnås ved en slik ordning, var at de engelske passene
ble ekstra gransket og forsinket.
For England har Quislings sympatiske uttalelser i »Norges
Kommunistblad» neppe spilt noen rolle. Quisling hadde i en årrekke
arbeidet som Nansens sekretær, og Nansen var også kjent for
sine eksentriske meninger om Sovjet-Unionen; allikevel hadde de
engelske myndigheter ubegrenset tillit til ham.
Under denne synsvinkel mener vi at det er ingen avgjørende
grunn til tvile på at Quisling faktisk var oppriktig når han ønsket
å stille seg i den norske arbeiderbevegelses tjeneste. Han var en
lett på virkelig mann, influert av Nansens rommelige syn på
Sovjet-Unionen, grepet av revolusjonens velde. Trangen til å spille en rolle
har vært brennende i ham.
Del er i hvert fall vanskelig å tenke seg Nansens sekretær, som
utvilsomt gjorde et verdifullt arbeid der borte i disse årene, som
en gjennomført skurk. Under alle Omstendigheter: her bør Quisling
ha tvilens fordel.
Det avgjørende bruddet i Quislings utvikling skjedde i
virkeligheten etter at han hadde gjort sitt siste arbeid for Nansen og
Folke-forbundet i Armenia 1925—26. (Dette er altså året før han ble
sekretær ved den norske legasjon.) På dette tidspunkt, i 1926, ble
han ansatt av kaptein Frederik Prytz, det menneske som uten tvil
har spilt den viktigste rolle i Quislings liv.
Prytz er en mann av en langt hårdere støpning enn Quisling,
smart og hensynsløs. Han var da oppe i forretninger av
internasjonale dimensjoner med russisk trelast. Han fant å kunne bruke
Quisling som ganske riktig ble nyttig for ham på et bestemt felt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
