Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
I det året da Quisling var Moskva-sjef for Russ-norvegoles
(russisk-norsk skogselskap), foretok han, ved hjelp av sine
forbindelser med tyrkiske og persiske kjøpmenn, ulovlige
valutatransaksjoner til et beløp av tre millioner rubler. Meget tyder på
at Quisling faktisk har vært i god tro, han har
vært naiv og livsfjern, lett å narre. Det har vært etter Prytz’s
direktiver han har handlet. Han har ikke beriket seg selv.
Disse manipulasjoner ble avslørt våren 1928. Quisling, som på
denne tid var norsk legasjonssekretær, ble innkalt til forhørsretten i
Moskva, og ble forelagt bevisene for sine ulovlige transaksjoner.
Men av hensyn til opprettholdelsen av det vennskapelige forhold
mellom Sovjet-Unionen og Norge satte utenrikskommisariatet seg
imot at det ble gjort straffansvar gjeldende overfor et medlem av
den norske legasjon.
Denne skandalen gikk voldsomt inn på Quisling. Denne mannen
som under Nansens ledelse hadde vært med på å redde titusener
av russiske liv, ble dradd for retten, beskyldt for å ha utplyndret
dette samme folket, som nå slet med det tunge, pinefulle
gjenreisningsarbeide. Hele mannens selvreltferdighet og storhetstrang tvang
ham inn i en forbitret krise. Her var skjedd en urett; det er
psykologisk lett forståelig at Quisling satte hele sitt vesen inn på å bevise
for seg selv, at det var ikke han som hadde øvd
uretten, men at han var offer for den. En enkelt
unnskyldning for hans handling var ikke nok; med hele sin natur kunne
Quisling ikke nøyes med mindre enn en verdensanskuelse.
Her fikk han atskillig hjelp av kaptein Prytz, som Quisling
etter en kort bitterhet mer og mer klynget seg til. Ut fra sin
kapitalistiske innstilling hadde Prytz en mangfoldighet av argumenter
mot Sovjet-Unionen. Hele Prytz’s økonomiske virksomhet i
Sovjet-Unionen ble nettopp likvidert i denne tiden; det nye samfunnet hadde
ikke bruk for hans spekulasjoner, han ble satt på porten. Prytz
måtte naturnødvendig representere kapitalens bitre, hevngjerrige hat
mot kommunismen. For ham og mange andre — var en
intervensjonskrig en logisk og rimelig løsning på deres
forretningsbekymringer.
Sikkert har det også dukket opp i Quislings sinn under denne
krisen minner om de ytmykelser som de norske arbeiderledere hadde
tilføyd ham, ved å tvile på hans ærlige vilje. Godt, de skulle få
det som de ville.
Samtidig som Prytz bearbeidet ham, fikk Quisling støtte for
sitt nye syn i internasjonale forhold. Hitler var på vei mot makten
i Tyskland og preket korstog mot Sovjet-Unionen, i kvasi-filosofiske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
