Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ikke så lite av en gåte. Kanskje var det en
foreldre-beslutning; kanskje var hun som den sterkere blitt
forelsket i hans sky, hjorteaktige ynde.
Det var tydelig at denne magre, lille mannen som
ikke så ut til å ha en dråpe rødt blod bak den gustne
huden sin, aldri kunde ha vært noen elsker. Han prøvde
å gjøre det godt igjen ved en fin, utrettelig
hensynsfull-het; uendelig bekymret var han for hustruens helbred,
sikkert i et spinkelt håp om at det en dag virkelig skulde
bli nødvendig å legge et pledd over hennes kraftige
underparti, når hun satt ute i haven. Hun tok vennlig
imot de smuler han således gav henne. Selv gikk han
stille med sitt. Hans hovedinteresser var frimerker og
fugler. Det forekom sønnen som noe rørende, at faren
barrikaderte sig bak så skjøre ting. Eller var det en
visdom: disse interessene var så mikroskopiske at moren
brydde sig ikke om å fortære dem, slik som hun ellers
alltid så sig berettiget til.
Om våraftenene kunde de høre faren fløite som fugler
langt borte i skogen bak huset. Han hadde opøvd en
forbausende evne til å efterligne dem, han var snart hannen
som kalte på sin make, snart hunnen med hennes
skjelm-ske svar; kanskje likte han å delta i dette flagrende
lette elskovslivet som hadde passet ham så meget bedre
enn hans eget. Han kvitret ennå litt av ømhet overfor
hustruen når han vendte tilbake fra skogen, men blev
hurtig kuet av hennes massive kraft, og gled vennlig inn
i sitt arbeidsrum, til lupen og frimerkealbumet.
En eftermiddag ikke lenge før hans død, hadde
Leo-nard sett et gripende syn. Faren satt alene på en benk
ute i parken, hvor den hellende solen skrånet inn
mel-lem trærne. Han virket inderlig trett og ferdig. Med
ett var han begynt å plystre med selsomme lokketoner.
2 — Grieg: III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
