- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
19

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

unge mennesker glad i noen, kysset mor dem diskret
og beveget til god natt, og de lå søvnløse og visste at
noe var tatt fra dem. Hun ante deres sorger, hvor
forsiktig de prøvde å skjule dem, og fikk tak i dem
nennsomt og kjærlig som når en boaslange sluker egg. Hun
var et mønster på en mor.

Alle barna prøvde å undkomme fra henne. John,
den eldste, klarte det først; han falt i krigen. Efter hans
død, i begynnelsen av 1915, blev det sendt hjem noen
sonetter som han hadde skrevet i skyttergravene; de
åndet av lykke og befrielse. Datteren Cis — Bwanaen
som de kalte henne, giftet sig med en yngre sønn av en
lord, og fikk ham overtalt til å bosette sig så fjernt som
i Kenya. Leonard selv hadde valgt som sitt spesiale
gammelrussisk sprog og litteratur, et emne som moren
stod avmektig og uforstående over. Hun hadde riktignok
prøvd å innleve seg i hans merkverdige yrke og trukket
op en lysende bane for ham som Oxford don og
internasjonal autoritet. Med mild stedighet hadde han skuffet
henne. Han vilde stelle med arbeidet sitt i stillhet;
hvorfor skulde han legge beslag på en videnskapelig stilling
som kanskje andre hadde bruk for? Den eneste av harna
som åpent bekjente kulør overfor moren, var den yngste,
Francis. Med en kynisme som rystet Leonard hadde han
alt som syttenårig antydet til sine søsken at hvis det var
noe tak i dem, burde de skaffe moren en elsker; det
vilde lette trykket på dem. Men hans store chance kom
efterat de hadde mistet de fleste av pengene sine.

Nå var det virkelig ikke så ille, hver av barna hadde
en årlig inntekt som selv under depresjonen aldri hadde
vært mindre enn åtte hundre pund, og moren hadde
minst like meget. Leonard klarte seg utmerket. Men for
Mrs. Ashley stod det som den rene skjære fattigdom.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free