- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
24

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

koffertene, en kjempeskikkelse med tykke raggsokker
på benene; hun lignet en snild hest i ansiktet; det luktet
også hest av henne, en søtlig dyraktig ém av svette. Hun
knegget glad ved synet av Ashley. Hun var vant til at
der fulgte munterhet med pensjonærene; den forrige, en
ung amerikaner, hadde alltid sprunget på henne, når
hun lukket op for ham om natten. Hun hadde verget sig
henrykt, fnist og dasket om sig med hender store som
spader; bestandig var han blitt edru og motløs, før de
var kommet ut i kjøkkenet hvor hun sov.

— Er gaspadin Robins gått ut? spurte Ashley.

Piken begynte nå å skjære grimaser og slå sig på

lårene og vifte lydløst med nevene. Hun gjorde de
merkeligste byks rundt ham, mens hun pekte mot veggen.

— Grafira Ivanovna, kniste hun begeistret.

Jenten er splitter pine gal, tenkte Ashley. Høit sa

han: — Kan jeg få et bad?

Nå tok piken til å skule og knurre med alle tegn på
uro. Hun grep ham om armen, pekte på vedskjulet ute
på gårdsplassen, vred rundt en imaginær nøkkel og
hvisket dystert: «Grafira Ivanovna.»

Ashley hadde ikke annet å gjøre enn å vaske og
bar-berde sig i iskaldt vann. Han satte sig til å lese. Ved
to-tiden begynte han å bli sulten; det var ikke tegn til
mat. En stund efter blev det langsomt liv i huset, det
gikk i korridoren, noen hvisket. Han gløttet på døren,
en skikkelse i badekåpe smatt vekk inne i gangens
halvmørke. Snart efter begynte det å sprake i badeovnen,
endelig, tenkte han, men hver gang han tok i døren var
den låst. Denne leiligheten hvor alle sprang vekk fra
ham som om han var en besmittet, gikk ham
efterhån-den på nervene.

Klokken var nå blitt seks, han var svimmel av sult;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free