- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
25

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

skulde han gå inn til byen og prøve å finne noe å spise?
Han gikk ut i kjøkkenet, piken Anfisa stod ved komfyren
og viftet avvergende med luffene. Han satte sig til å
vente. Klokken syv kom Anfisa med hvitt forklæ og
banket på døren: Kusjit, pasjalsta.

Han gikk inn i spisestuen. Bordet var dekket med
skinnende, snehvit duk, lys brente i store sølvstaker. Her
var rød storperlet kaviar, grønne agurker, gul majones,
en dugget vodkaflaske, mørk kaukaservin i karafler.

Robins stod ved vinduet. Han så grå og sliten ut, men
det var noe mer selvsikkert, nesten utfordrende over
ham. «Jeg blev optatt i en konferanse,» sa han og slo
ut med hånden.

Grafira Ivanovna kom brusende inn. Ashley så først
bare et stort strålende smil, som streifet ham lynsnart
før det vendte sig underfundig mot veggen. De satte sig,
Robins skjenket rødvin i glass med Elisavetta Petrovnas
initialer under keiserørnen. Ashley tok Grafira i
øie-syn. Hun kunde vel være tredve år, bredbygd, spillende
av livskraft. Huden stod hvit og stram over pannen
under det mørkebrune håret, det var noe hysterisk spent
over hele overansiktet; men munnen var stor og løs;
når hun ikke smilte, hang den ned grådig og tåpelig.
Øinene var glitrende, men de var aldri å få tak i, de
skjente alltid vekk, ned mot duken, bort mot veggen.

Ashley som ikke var vant til moderne russisk, holdt
sig i begynnelsen forsiktig tilbake. Robins fylte på
glassene. Grafira satt bare og glitret, hun sugde alt
sammen inn, den fremmede, lyset og farvene.

All forbitrelse var strøket av Ashley; han smilte mot
Grafira, da han vågde sig til å snakke; et løst hvitt smil
skjente tilbake. Engang da hun var ute, lente Robins sig
over mot ham og sa fortrolig: «Grafira Ivanovna er et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0027.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free