- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
27

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det blev efterhånden ikke til å bære. Ashley skjønte
han måtte på hotell, han vilde si opp imorgen den dag.
Alt annet enn dette. Men da han om kvelden gikk inn
til den ødslige spisestuen kom Grafira strålende imot
ham, champagnen stod på bordet. Robins skjenket i, der
hadde vært en liten misforståelse, sa han, Grafira hadde
tatt sig nær av at de hadde snakket engelsk sammen,
hun var et sånt utmerket menneske.

De fire dagenes uhygge blev plutselig en fjern drøm
for Ashley, hele rummet funklet av velvilje, Anfisa
hadde et henrykt smil rundt mulen, han strøk alt ut.

Der kom konjakk og whisky. Grafira krøp op i sofaen
til Robins og hvisket noe om gjesten, han var så
sympatisk. Og Robins svarte dempet: hun hadde rett, det
var et utmerket menneske. Så fulgte en rolig dag eller
to, før neste uvær brøt ut.

Dette var Grafiras liv.

Hun og Robins hadde truffet hverandre i et
ingeniørselskap et halvt år efter at han var kommet til Moskva.
Neste dag besøkte hun ham for å se på noen persiske
tepper han var kommet over; fra den kvelden var hun
blitt boende hos ham; det var nå tre år siden.

Hun var stengt inne i denne leiligheten; russere kom
nødig til en engelsk spesialist, de eneste som vanket der
var noen folk fra teatrene, kjenninger av Grafira som
likte Robins’ whisky. Rundt omkring arbeidet millioner,
alle; triumferende så hun et evig sig av skikkelser
strømme gjennem den rå vinterkulden mot fabrikker og
kontorer. Hun var utenfor; hun hadde reddet sig.

Det var som en blind, grådig drift i henne,
ørkesløs-heten. Hun var datter av en rik, fordrukken kjøpmann
ute i provinsen; revolusjonen rev alt med sig, men hun
beholdt dette ene instinktet: la de andre arbeide. Hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free