- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
53

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dessverre hadde han hverken penger eller
forkunnskaper nok til å komme inn på akademiet. Men han gav
sig ikke! Hele hans liv må i virkeligheten sees som en
eneste hvileløs anstrengelse: hvorledes skal jeg få vise
mine evner på dette område? Han kom helt logisk til
resultatet: jeg må erobre statsapparatet. Og hvis De
tenker Dem om, fortsatte Ashley, så finnes det ikke noen
annen utvei enn denne for en helt uskolert mann som
har bestemt sig til å bli reguleringssjef. Jeg tror man
må betrakte alt som er skjedd i Tyskland under denne
synsvinkel, S.A.-mennene med sine gummikøller,
riks-dagsbranden, konsentrasjonsleirene, som tragiske men
nødvendige etapper i denne ærgjerrige arkitekts
løpebane; nå står han også ved målet.

— Men en krig skulde vel ikke være nødvendig,
sa Ann.

— Hitler må for enhver pris opprettholde unormale
tilstander, svarte Ashley, ellers vilde de fagutdannede
arkitekter bli ubehagelige mot ham.

De lo litt og snakket ikke mer om politikk. Genia
kom nå inn.

— Få Dem en drink efter velgjort arbeid, sa Ann.

Rhea hadde satt sig ved pianoet og begynte å spille;

som en besatt hamret hun dansemusikk ut med små,
hårde, ville hender. Donald og Ann sprang op; de
danset blendende i apasjestil. Rhea skrek, hele det lubne,
faste legemet hennes disset med i musikken, hun slo
lårene ut og sammen under den stramme silkekjolen,
vugget sig over fra den ene siden til den andre, rykket
hodet bakover og lo, slengte det fremover til det svarte
håret hang ned i tangentene, stirret plutselig fremfor sig,
et forbauset babyansikt med store, fuktige øine. Genia
stod ved pianoet og så på henne. Da Rhea utmattet gikk

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free