- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
60

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Størstedelen av dagen lå Posse på sengen i sitt lille
kott, mens han stirret med isblå øine op i taket. Han sa
selv at han skrev på en bok om Sovjet. Undertiden
kunde det komme et uttrykk av dyp fortvilelse over ham,
mens han lå med hendene hardt knyttet under hodet;
det var virkelig som dette monument av kraft skjulte en
indre paralyse, en gåtefull degenerasjon. Med sine siste
krefter hadde han slept sig vekk fra sitt miljø og bort
til arbeiderklassen. Så kunde han ikke mer.

Lagerhielm pinte ham på det grusomste. Da de for
eksempel en dag passerte en skinnbylt i en snefonn,
stanset ingeniøren op og ropte triumferende: — Se på
ham, du. Posse gikk demonstrativt videre og sa
forbitret: — Jeg ser ingenting.

Da sprang Lagerhielm bort til ham, hugg sine tynne
fingrer i armen hans og slepte ham tilbake: — Nå?
Posse svarte: — Du kan vel se det er en klassefiende.
En typisk kulakk.

Men til tross for de lidelser som Lagerhielm tilføide
ham, bar Posse dem gjerne for sin tros skyld, og fordi
han aldri opgav håpet om å føre sin landsmann inn på
den rette vei. Det var med tung, smertelig
samvittighets-fullhet at Posse satt utover natten og drakk vodka med
ham for å bearbeide ham, og når Lagerhielm hadde sine
lyse stunder av optimisme, følte Posse sig takknemlig
over at hans verk ikke var forgjeves.

En marsaften med snetykke var Lagerhielm i det
prektigste humør. Bordet var festlig dekket for to.
Nynnende spankulerte han omkring i stuen og sparket
vennlig efter katten, en stor persianer som mol
forventningsfullt ved tanken på de lekkerier av fiskeben som sugende
menneskemunner vilde berede for den. Kvelden i
forveien hadde Lagerhielm truffet en aldeles makeløs sigøi-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0062.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free