Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å finne Lagerhielm fylt av tro på Sovjets fremtid tatt
dem med op til ham.
— Gi brigaden vodka, ropte Lagerhielm bydende til
Posse, som stirret tilbake med et forbitret blikk. Skulde
da Lagerhielm aldri ophøre å egle sig inn på ham?
Posse brukte nemlig gjerne ortodokse kommunistiske
vendinger, og da det på denne tid var skikk i Moskva
å danne en brigade, det vil si en liten gruppe, for å
hjelpe til ved kollektivbruk, teatre og lignende, hadde
han funnet det riktig å spørre Lagerhielm om han
sammen med noen andre kamerater vilde danne en brigade
for å feire julekvelden. Dette vendte Lagerhielm stadig
tilbake til, på den mest utålelige, kontrarevolusjonære
måte.
Alle tømte nå sine vodkaglass. — Nå, herr Lagerhielm
holder katt, ser jeg, sa professoren vennlig, nærmest
for å si noe.
Lagerhielm optok det straks som en utfordring.
— Ja, jeg gjør det, sa han innett, fordi katten er det
mest ukuelige av alle vesener. En katt finner sig aldri
— aldri, skrek han, i et slag, den freser like friskt til sin
siste time, hvis man vil krenke den. Derimot en hund . . .
Jeg vet alt om en mann som er hundeeier, utbrøt
Lagerhielm og stirret truende på den andre.
— Ja da må jeg tilstå, sa professoren med et
muntert blikk til sin hustru, at jeg hører til disse
foraktelige.
— Jeg kunde tenke meg det, svarte Lagerhielm
uforsonlig, og tømte hurtig et glass med vodka; han vendte
sig forventningsfullt mot professoren: nå, blev det til
noe?
Fruen lo nå hjertelig. Lagerhielm drakk som rasende;
denne fru Flinkesen gikk ham på nervene. Han stirret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
