- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
68

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— De lurer, hylte han, jeg vil ikke ha folk som
lurer her.

Han tok neppe feil i dette. Med et muntert,
sarkastisk smil satt professoren nettop og utformet
anekdoten om Lagerhielm til lunsjen neste dag i den
svenske legasjon. Han var overbevist om at han vilde gjøre
adskillig lykke. Oprørt i sin sjel stod Lagerhielm over
ham, med den lange skikkelsen svaiende i uberegnelige,
forferdende kast, bestemt på å legge hånd på den
besøkende, Posse hadde alt reist sig, da de tolv
klokkeslagene fra Kreml plutselig drønnet gjennem
vinternatten. Med sin siste åndskraft tydet Lagerhielm dette
klokkeslett, som gav ham en slags fornemmelse av at
det var nå de skulde gå.

— Ut! skrek han, alle skal være ute klokken tolv.
Det gikk ikke fort nok, han sprang ut i entréen, hentet
en stokk og jog dem rundt bordet. Han tumlet ut og
åpnet døren, gav dem ikke tid til å ta tøiet på sig, men
kastet det i hodet på dem. Meget originalt! sa fruen,
Lagerhielm slo efter henne med kjeppen.

Da han kom inn igjen, satte han sig ved bordet og
falt fullstendig sammen. Med varsomme poter gled
persianeren bortover duken blandt veltede vodkaglass og
spiste fisk. Lagerhielm torde ikke tape veggene av syne,
men stirret sløvt på dem for at de skulde holde sig
noenlunde rolige.

Hvad var dette? Han vilde knapt tro sine egne øine.
En skikkelse var kommet inn fra entréen. Forbitrelsen
blusset med en siste flamme op i ham. Her hadde en
av disse frekke listet sig inn igjen, men han lot sig ikke
spille på nesen. Snøftende av sinne ravet han
fremover. — Ut! skrek han.

— Rudolf, hvad er det? kom det like ved ham.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free