- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
73

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tre-fire meter, et endeløst stykke nedenfor Ashley, slo
den potene op; klørne krummet sig ned og inn i isen;
den vendte hodet mot ham. Ashley krøp nedover mot
den. Isen knaket. Endelig var han like ved. Hundens
tillitsfulle blikk irriterte ham. Gled dig ikke ennå, tenkte
han, halte sig frem den siste meteren og slo neven i de
løse nakkefoldene dens. I det samme brast isen under
ham. — Dette er for latterlig, tenkte Ashley.

Det var ikke så kaldt med engang, før vannet hadde
trukket gjennem klærne. Han svømte inn til iskanten
og prøvde å slenge sig op; isen brast. Godt, han fikk
brekke den innover til den holdt. Hele tiden skammet
han sig over at han lå i Moskvafloden og svømte i full
offentlighet, det var sort av mennesker langs rekkverket.

Han forsøkte igjen; isen brast i store råtne flak. Han
vilde slå sig innover mot stedet hvor isen nå kanskje
holdt. Strømmen tok ham med sig. Han knekket
iskanten med albuene et stykke lenger nede. På ny blev han
revet videre mellem tynne, knuste isflater. Han begynte
å bli trett. Han svømte inn og hvilte sig med et lett
tak i kanten. Rett imot reiste Kremlmuren sig; til siden
ruvet regjeringsbygningens gigantiske slaggehaug i tåken.
— Den er ikke penere herfra, tenkte Ashley. Det var
som denne tanken uttømte hele hans beherskelse. Da
han igjen kastet sig ut i strømmen, grep angsten ham.
Han visste plutselig at han kom til å drukne her.
Kanskje var døden sånn: nøiaktig så forbausende og
fremmed som å gå under i en elv, midt inne i en stor by en
almindelig eftermiddag, da han efter all beregning burde
ha hengt frakken av sig hjemme på knaggen utenfor
sin dør. Han prøvde å berolige sig med at det hele var
for komisk, så svimlende ulikt hele hans liv.

Han svømte nå nedover mot strømmen; han forstod

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free