- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
92

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

jeg begynte på skolen, altså i 23 år. Utrustet med
kode-boken — som vi leker at russerne ikke har maken til —
sitter jeg dagstøtt og forvansker på det listigste
ambassadørens telegrammer. Denne beskjeftigelsen, som vel å
merke er den viktigste jeg har, forlot jeg av fri vilje i
åtteårsalderen, da jeg den gang var en mester i å snakke
røversprog og brente efter nye opgaver.

— Med hensyn til Bevans, fortsatte Redfern og
forsynte sig med jerpe, hadde han en godfjottet klossethet
som kunde drive folk til vanvidd. Muligens aktet han
således å bygge op en praksis på lang sikt. Alle de
dumme tingene han kunde si, og sånn som han rodde!

Jeg husker, utbrøt han, engang i Oxford, da Robert
Cecil i sin beste stil talte ved en middag for den engelske
kirke. Han begynte med å skildre en prektig, helt
igjen-nem pålitelig skikkelse som rodde syv i den båten hvor
han selv rodde seks. For en lykke og trygghet å ha en
slik mann foran sig! Det viste sig selvfølgelig at denne
gutten var erkebiskopen av Canterbury, og vi kunde
trygt drikke for kirken.

Nå vel, jeg hadde den glede å sitte bak Bevans i båten
ved flere betydningsfulle anledninger, og skal dét være
synspunktet, må Gud se i nåde til hans sjel.

— Jeg husker meget godt den middagen du snakker
om, sa Ashley. Særlig gjorde en episode et levende
inntrykk på mig. Da kongens skål blev utbragt, slengte du
og en del av dine meningsfeller glassene i veggen bak
dere, i den stolte skikk at av dét glass skulde ikke mer
drikkes. Hurtig ilte tjenerne bort til dere: navn og
college, sir, for å kunne sende regning på glasset neste
dag. Det var en sjelden nydelse for en gangs skyld å
kunne se en gestus innvendig, dens sanne mekanikk.

— Du har helt misforstått dette optrinet, svarte Red-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free