- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
103

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

men faren var også interessert i å drepe unge
engelskmenn. Tenkte han noe ved det? Trengte billedet av
John sig aldri inn på ham, når han fikk sine meget
gunstige dividender, ikke det rørende, vemodige fotografiet
av en ung sekondløitnant (som han hadde ved siden av
sengen da han døde), men synet av et blodig,
sønder-revet, tilrakket legeme som ennå jamret litt. Leonard
tvilte på det.

På en merkelig måte var det lykkes faren — som
sikkert mange andre forretningsmenn — å spalte sin
personlighet i to adskilte vesener, som visste ingenting
om hverandre. Stille og samvittighetsfull satt han nede i
City og så med hurtig fugleblikk hvor det var mulig å
tjene penger, uten en tanke mer. Når dette arbeidet var
ferdig, gikk en annen mann på toget for å kjøre hjem
— et menneske med triste øine og en stor sorg.

Faren var ingen hykler; men hvor genialt, hvor
beundringsverdig hadde ikke hans underbevissthet handlet
for ham, da han straks efter krigen trakk sig tilbake med
en meget betydelig formue: instinktivt flyktet han fra
sine penger så langt han kunde komme, til fugleliv
blandt svart-troster, stærer og nattergaler; han var
nesten en av dem. I denne verden, som han med fine,
stillferdige midler søkte å skape respekt for, kunde ikke
onde tanker nå inn.

Det slo Leonard hvor almindelig det var i England,
for rike mennesker å verge sig bak yndefulle, små ting,
som ingen angripere kunde nenne å knuse. Hvor ømt
elsket de ikke blomster, hvor kjærlig beskyttet de ikke
dyr som de kunde dekke sig bak.

Med sympati tenkte Leonard på sin bror Francis.
Det var noe renslig over hans åpne, ubesmykkede
råskap. Han måtte smile ved tanken på at Francis skulde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free