- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
107

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

nistene når man sa til dem at også deres liv hvilte på
utbytning. I hatefull angst for å miste sitt privilegium
til selvfordypelse og skjønnhet, gikk de til kamp; revet
ut av sitt tusmørke verget visdommens ugler sig med
gloende øine og rasende klør. Livet var ikke så enkelt,
ropte de.

Så lenge råd var, brukte rikdommen det humanistiske
livssyn som sin ytterste skyttergrav, åndeaktige,
perle-morsfarvede, gotiske fortifikasjoner. Men følte den
be-siddende klassen sig for alvor truet, som i Tyskland,
skjøt den sine spinklere forsvarsverker ned, raserte
humanismen, for å få åpen bane for maskingeværer og
stormtropper. Ashley kjente én som så den dagen i møte,
hans bror Francis. Selv hadde han ikke den sorten
vitalitet; han hadde ikke noe å forsvare.

I denne tiden var Ashley kommet til å se på Moskva
med nye øine. Livet her borte var som et rått uferdig
bygg, det var ikke vakkert, men hus under reisning i
vinterkulde var aldri det. Materialer lå slengt omkring,
uøvede hender slet; på tomten lå ruinhoper av nedrevne
menneskeskjebner, Genia Rastovskier og andre, men
hvad veide det mot dette ene at denne bygning var
hederlig tenkt; den var sann.

Til å begynne med satte han ikke denne
erkjennelsen i noen som helst relasjon til sig; han følte sig bare
trett, nytteløs og fremfor alt ikke så lite komisk. Men
en dag hadde han en oplevelse som ryddet ham ut av
hans passivitet.

Det var pent, mildt vårvær, og på sin morgentur til
biblioteket besluttet han sig til heller å gå en tur
utenfor Moskva. En sporvogn kom nettop rusende bortover
gaten, og idet den passerte i full fart, så han at det
var en av de sjeldne som gikk utover mot Spurvebergene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free