- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
142

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— Nei det var galt, sa hun og byttet kjærlig om på
dem.

Kira hadde ført ham sammen med engelske
kommunister, de var tillitsfulle og glade over at han hørte
sammen med dem. Han var også begynt å gå på møter. Men
de fleste kveldene satt han hjemme på hotellrummet og
arbeidet, mens han ventet på at telefonen skulde ringe.
Endelig! Klingende lykkelyder eksploderte fra
apparatet. Det var Kira som var ferdig med arbeidet, ofte
var klokken ti — elleve — tolv. Han gikk henne i møte
på Den røde plass. Når klokkeslagene drønnet, fløi
kaiene skremt ut fra tårnet, svevet som skinnende
alu-miniumsfugler i det hvite projektørlyset og forsvant i
mørket.

Kira hadde et lite rum, åtte etasjer til værs. Om
morgenen satt Leonard på sengen, mens hun stelte sig. Det
luktet så godt av brent hår når hun tok tangen gjennem
det. De hadde te og svart brød til frokost. De andre
måltidene fikk Kira på arbeidsstedet.

Om kvelden måtte han ofte lese engelsk med henne
en times tid. Hun syntes at hans sprog var så vakkert.
Hun satt undrende og lyttet mens han snakket: Det er
som å gå gjennem en skog, sakte fremover mot et
sølv-lys, sa hun.

Engang skulde hun prøve å oversette noe fra en
engelsk avis som han hadde i frakkelommen. Hun begynte
ivrig; det var tilfeldigvis en notis om en arbeider som
var påkjørt og drept av en lastebil; han efterlot sig kone
og tre små barn. Kiras øine blev fulle av tårer: tenk
på de tre små barn! Et øieblikk efter flammet hun op:
Jeg er sikker på at kapitalistene ikke sørger for dem, de
er onde, jeg hater dem! ropte hun.

Senere på natten sa hun: — Tenk om vi engang kunde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free