- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
158

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

frem) hadde de i New York bragt ham i en
nedverdigende, utålelig situasjon. Han var deres mann i
Moskva, betalt for å sende deres russiske stoff. Ikke
for mer? Altså for litt mer. For å gi deres egne
fordømte meninger autoritet.

De hadde ikke bedt ham om å moderere sig; de hadde
øiensynlig det kjærligste håp til hans dømmekraft. Når
han fikk øie på deres omredigering av hans telegrammer,
vilde han som den intelligente journalist han var, hurtig
og fintfølende gjette deres ønsker, i en helt artistisk
trang til ikke å bryte helheten, men spille med i
kunstverkets ånd; suggestionen er sterk i en avis.

Men om han ikke vilde? Mest lyst hadde han til å
telegrafere til New York, og si han var ferdig med dem.
Han gjorde det ikke.

Avisen hans var ikke verre enn de andre, tenkte han,
og det var journalist han var. Utenfor de store
borgerlige bladene eksisterte ikke journalister.
Arbeiderpressen skrev både solid og troverdig, men den hadde ikke
penger nok til å være med i tempoet, den måtte la sine
medarbeidere sitte hjemme, mens journalistene styrtet
ut over fem verdensdeler, til kriger, katastrofer,
brennpunkter for liv. Bare en storavis kunde kjøpe til sine
folk hurtighet, avstander, uhindret bane mot hendelsen,
det spesielle materialet som Donald krevde å få arbeide
i, slik som en moderne ingeniør har rett til aluminium
og stål.

Han kom til å tenke på arbeiderne i en borgerlig avis;
tanken virket opmuntrende på ham. Disse klassebevisste,
overallklædde mennene — hvad med dem? Hver dag
satt de ved settemaskinene og klapret ned i forrykende
fart hatefulle angrep på sine egne organisasjoner, de
brakk avisen kunstferdig om, så deres streikende kame-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free