- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
173

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

da ikke gå fra Vest-Europas byer! Kira var sikker på
at i hennes land kom en sånn lov meget snart.

Det var Lebedeff som gav ham den dypeste
forståelsen av hvad partiet betydde og hvorledes stridende
op-fatninger klarte å utslette sig i det.

— Leonid Antonovitsj, sa han en kveld de satt
sammen, tenk Dem vårt liv før revolusjonen. Vi var en del
mennesker, arbeidere og intellektuelle som var grepet av
en ganske stor tanke: å skape et klasseløst samfund av
denne middelalderlige feudalstaten. Kamerater Europa
over drømte om det samme; vi så en befridd
menneskehet foran oss. Det utilgivelige ved oss var at vi aktet å
virkeliggjøre vårt håp. Hvad tror De at ensomme kunde
gjøre overfor en slik opgave? Fortvile. Yi vilde handle.
Vi sluttet oss sammen. Vi gav alle våre krefter og evner
til vårt parti, det blev summen av hele vårt vesen. Når
en beslutning var fattet, kanskje mot ens egen
overbevisning, måtte den følges. Det var prisen for å komme ut
av fortvilelsen. Leonid Antonovitsj, jeg spør Dem —
var den verd å betale?

Det var et lys over Lebedeffs ansikt, av lykke og
varme, nesten ungt overmot som den andre aldri hadde
sett før.

Leonard sa: Det må ofte ha vært tungt for mennesker
av kjøtt og blod.

Det trette smilet vendte tilbake igjen. Lebedeff tendte
en cigarett og fulgte med øinene en vellykket ring av
røk. — Ja, De har rett, sa han rolig. Nettop jeg kan
tale med om dette. Han så Leonard inn i øinene: Den
tid jeg stod utenfor partiet var den bitreste i mitt liv.

Han fikk et nesten grimaseaktig uttrykk av forakt:
Jeg var det usleste et menneske kan være: ensom.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free