- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
210

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hvorledes Nana, selv om hun var til det ytterste lojal,
bestandig hadde vært på hans side. Han kom hjem full
av trang til å ha det fredelig og godt, og barnets- klare
instinkt skjønte at det var fra moren uhyggen kom. Faren
var vennlig så lenge det gikk, siden behersket, mens
moren skrek op. Nana satt lutende ved bordet med sitt
lille gammelkloke ansikt; og når det blev for
uutholdelig hvisket hun bare: mor; mor da.

Hun var så alvorlig og stillferdig at det virket aldeles
som et sjokk på Harboe da den unge stuepiken en aften
mens hun la smokingskjorten frem, betrodde ham at
Nana steppet. Hver eftermiddag øvet hun nede i
stryke-værelset, hvor ingen kunde høre henne. Harboe visste
at han måtte gå frem med den største forsiktighet for
ikke å skremme datteren, og det varte faktisk flere uker
før han varsomt fikk henne lokket frem. En dag da han
og Nana var alene hjemme, satte han på en steppeplate
på grammofonen, nynnet litt og forsøkte overgivent
noen trin. Han satte sig leende.

— Nå du, Nana! ropte han.

Med et forbauset, lykkelig blikk på faren gikk Nana
frem på gulvet. Hun stod et øieblikk og lyttet til
musikken, løftet de tynne skolepikehendene og begynte.
Overkroppen helt ned til hoftene var urørlig, den passet
sammen med det fjerne, alvorlige ansiktet, bare benene
gikk fortere og fortere i en hård, smellende
tromme-hvirvel av tap og shuffle.

Rykket med av den hissende negermusikken og sin
egen fart blev Nana forvandlet for øinene hans. Med
ansiktet samtidig spent og uberørt som i trance, satte
hun baken til værs og vrikket med hoftene. Armene
slengte overgivent og lovmessig, som i et ritual av
løs-sloppenhet, mens skoene klapret mot parkettgulvet. Cut-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0212.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free