Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tinglokken var falt ned i øinene. Ved plutselige knekk
i midjen svaiet rytmebølger langs ryggraden op til hodet
som dinglet vilt og mekanisk.
Harboe satt aldeles åndeløs og i grunnen temmelig
rystet ved synet av dette spinkle, yndige pikelegemet
som slik gav sig hen i uskyldens frekkhet. Nana sluttet
plutselig, smilte sky til faren og satte sig.
Beveget følte han at han hadde fått lov å se inn i en
hemmelighet; han ante at denne ensomme dansen i
kjelleren hver dag var barnets forsøk på å få gleden i tale,
her i dette huset hvor alt før eller senere endte i uhygge.
Stille og takknemlig klappet han hennes hånd, og til
hans lykke viste Nana at hun fra nå av anerkjente ham
som medviter: — Det er bedre med steppesko, sa hun.
Senere hendte det flere ganger at hun danset for ham.
Hun blev efterhånden så tillitsfull at hun steppet på det
solgule dekket av yawlen hans, «Nana II», når den i
maksvær slørte langs kysten med det lille, hvit-grønne
rederiflagget høit oppe i mastetoppen. Hun lo til ham
som satt smilende med rorpinnen i neven, og til hennes
venner de to gastene forut, som så beundrende til, med
hennes navn i hvitt på genserne.
Harboe nevnte aldri dansen hennes til hustruen.
— Det vilde være et misbruk av hennes fortrolighet,
tenkte han tilfreds.
Det var en sorgens dag for faren da datteren femten
år gammel blev sendt til en fransk klosterpensjon. Det
var skikk blandt norske rikfolk å sende sine barn til en
slik skole, hvor de noen år lærte sprog og drev sport,
stengt inne bak en høi, solid mur. Dette kaltes: å være
ute og se verden. Enkelte kom muligens litt ødelagte,
litt lespiske tilbake, men den risikoen var intet å regne
mot det gode som et slikt ophold bragte: i sitt livs mest
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
