- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
214

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Men en dag var det hendt noe ubehagelig. Harboe
hadde en jakthytte på fjellet, og en week-end i mai
hadde han vært der oppe med datteren. En av pikene
var selvfølgelig sendt op i forveien, men Nana var
aldeles fortryllende der hun stod i bukser på kjøkkenet og
stekte ørreten som faren hadde tatt på flue. Søndag
eftermiddag var de kjørt tilbake til Oslo. Nana satt
fremme ved siden av faren; trekken fra det åpne vinduet
rusket i håret hennes. Bilen skranglet nedover en
bygdevei over moer med brunsorte tjern som lignet blanke
hesteøine med myrpetroleum glinsende i blikket. Senere
blev veien bedre og Harboe kunde sette fart på. Elven
gikk i stryk ved siden av; bjerkeliene vrengte sine
lovmasser som sølvglitrende sildesteng i brisen. Harboe satt
og nynnet. Nana tendte en cigarett og stakk den op i
munnen hans. Hun talte ikke ofte, men uttrykte sin
sinnsstemning heller ved en liten handling. Denne tendte
cigaretten følte Harboe som en skinnende nåde.

De vilde prøve å være i byen før syv, for å gå i teatret.
Med tilfredshet følte han den fine spinningen av
motoren; speedometrets hvite viser gled opover og rundt:
50, 60, 70. Veien var fri et langt stykke, noen menn gikk
forsiktig langt ute på grøftekanten. Plutselig tumlet to
skikkelser rett mot radiatoren, syklister, en mann og en
pike, inn fra en usett sidevei. Harboe bremset op,
mannen blev kastet fremover mot frontglasset, ennå er han
uskadt, tenkte Nana, ansiktet hans og kroppen, men i et
skrik blev han slynget vekk, ned i et grufullt dyp, en
meter med bakhodet mot veien. Bilen skjente på tverre
bortover; en sykkel som knastes og noe som skrek, fulgte
med under hjulene. Med ubevegelig ansikt og
hvitknu-gede hender på rattet fikk Harboe bilen under kontroll
og stanset på grøftekanten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free