Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
han over at forestillingen, hvor god den enn i sitt slag
var, virket som propaganda på ham: — Hvorfor gjøre
godseierne til slike udyr og de livegne til slike elendige,
underernærte vesener.
— De er briljant, sa Fauske, hvorfor ikke
modernisere Gogol. Det vil si: la godseierne være
kommunistledere og de livegne kollektivbønder.
— Nettop, utbrøt skuespilleren, lykkelig over å bli
forstått.
Fauske tok nå en dryg slurk av glasset.
— Slik som vi gjør det med Ibsen, fortsatte
englen-deren.
— Vi gjør det også sånn, svarte Fauske dempet og
drakk på ny.
— Da blir en dikter aktuell, ropte den andre ivrig.
— Det blir han, sa Fauske medgjørlig. Det gjelder å
gi ham det som heter vår egen tids tone.
— Nøiaktig mitt standpunkt, svarte englenderen.
— Men har det aldri falt Dem inn at vår egen tids
tone skapes av oss og aldeles ikke av herr Ibsen, skrek
Fauske og slo i bordet. — La ham få være det han er,
litt i live og mest død, men gni ham ikke op til oss med
vår egen stjålne hud over benskranglet. La oss i hvert
fall få være anderledes.
— Vil De benekte, sa englenderen iskaldt, at det er
noe som heter evig kunst?
— Evig kunst, svarte Fauske, er borgerskapets rørelse
over at ingenting går videre. Derfor spiller alle
rettenkende teatre klassikerne enestående livaktige, og
oldingene gråter av begeistring; istedenfor å vise oss, gjerne
som forbausende tidsbilleder, hvor utmerket avleggs
våre forgjengere er. Enhver idé-dikters høieste
belønning er å bli glemt.
15 — Grieg: III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
