- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
231

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det hadde samlet sig en klynge dongeriklædde piker
omkring dem. En fregnet en som sa ut som hun aldeles
nylig hadde forvillet sig ut av fjøset, sa noe med tydelig
undren til den tysktalende.

— Hvad var det hun sa? spurte Harboe.

— Hun sa at De lignet ikke billedene i «Isvestia».

— Billedene av hvad?

— Av en kapitalist.

Alle stirret forskende på den elskverdige solbrente
mannen.

Harboe måtte smile.

Nei, han kunde tenke sig det. På slike tegninger pleide
de å fremstille utbytteren som en cigarrøkende umåtelig
fet børsherre, antagelig for at sovjetfolket skulde tro at
deres arvefiende hvert øieblikk kunde dø av hjerteslag.
Men det blev nå ikke sånn nei. Hvis man absolutt skulde
gi kapitalisten et ytre kjennetegn, tenkte Harboe, måtte
det tvert imot være spenstighet. Forarg dere proletarer
over hans .to og tredve friske tenner, holdt på stell av
dyr tannlægeprofessor og frisk frukt vinteren igjennem,
hat ham for hans muskler, silkeskinnende av massasje,
og forfølg ham for hans hudfarve, brunet av en sol som
dere ikke alltid har råd til å komme ut i.

Den tysktalende jenten sa noe hurtig til kameratene
sine, Harboe spurte ikke hvad det var, for det var
tydelig det ikke skulde oversettes. Det var vel noe om at
dette var en særlig listig forklædning av klassefienden,
hans indre var det gode gamle. Ganske riktig, de stirret
ikke lenger forbauset, men overbærende, nesten
medlidende på ham.

De opgav ham som uforbederlig og vendte sig mot
Nana. Fin og spinkel stod hun i sin myke, glinsende
pels (sydd sammen av skinnene fra fire føll som ufødte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free