- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
249

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vel, sa hun og begynte å snakke om noe annet. Harboe
følte sig desorientert og forbitret, men også underlig
kuet.

Nå var det Genias tur til å måle ham, skuldrene,
brystkassen, maven, som hun var på dyrskue, med et
ironisk smil som foruroliget ham. Endelig sa hun: Jeg
liker Dem som mann. Det var derfor jeg kom.

Ubevisst kom en ærbødig iver over Harboe. Du er
på rett vei, Genia, tenkte hun. — Skal vi ta kaffen oppe
hos mig, hvor det ikke er musikk, foreslo han. Sa
snakker vi bedre sammen.

Tjeneren hadde vært der med brettet og Harboe stod
midt på gulvet og tenkte på hvorledes han skulde gripe
saken an, da Genia hurtig reiste sig fra den dype
skinn-stolen hvor hun hadde sittet. Hun gikk bort til ham og
tok hensynsløst initiativet. Han kjente den samtidig bløte
og rå hånden hennes gjennem håret sitt, neglene boret
sig inn i bakhodet, ansiktet hennes var hvitt under hans,
med lukkede øine og vibrerende nesebor. Stum, krevende
ventet hun på ham.

Hun var vidunderlig, gal og øm, flodbølger av lyst
gikk gjennem kroppen hennes, blev fullbyrdet og reiste
sig igjen. Til slutt lå de stille på sengen, ved siden av
hverandre. Han vilde si noe, men hun la handen over
munnen hans.

— Gi mig en cigarett, mumlet hun endelig.

Han vilde ta sitt eget etui.

— Nei. Jeg vil ha mine egne. I vesken.

Hun lå en liten stund og røkte. I et glimt så hun at
han arbeidet med et problem han ikke kunde løse. Nå
stod bare det siste igjen.

Hun reiste sig og begynte hurtig å klæ på sig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0251.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free