Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nere, franskmenn, tsjekkere, tyskere, jugoslaver,
englen-dere, polakker, skandinaver, italienere, lik av alle
verdens nasjoner. Ved siden av sig hadde han deres ennå
levende kamerater, frysende med uttærte legemer og
uttrykksløse, grå ansikter. Dette var mennene som vikle
fred og frihet for alle folk; i demringens grå lys så han
hvor langt deres håp var kommet.
De første granatene begynte å hvine over fjellet da
eselet, Posse og chaufførene var nesten fremme. Stien
gikk langs en kløft i fjellet. En granat slo ned i
skråningen tyve-tredve meter fra dem, den neste bare
femten meter. Mennene kastet sig ned. Eselet stod
urokkelig på stien og ventet. Posse så anerkjennende på det.
Intet dyr kunde under ild måle sig med esler; hester
og muldyr blev skvetne eller dødsredde, men disse grå,
egensindige vesener var fylt av den roligste fatalisme.
Posse sprang op, de hastet nå videre det siste stykket.
Kort efter fant de skytttergraven. Posse hjalp eselet
forsiktig ned i den og lesset av.
Chaufførene var lykkelige. De lo og dunket
kamerater på ryggen. De var reddet. De var kommet frem
til det stedet hvor de kanskje skulde dø, men det var
ikke mørke lenger og ukjente skremmende fjell, her var
mange mennesker; de var hos sine egne.
Posse gikk bort til Knut. Han stirret på ham med
øine som blåsur melk og dype melankolske furer om
munnen. — Jeg synes det var riktig, mumlet han, å sikre
mig fra kjelleren av et sammenskutt hus fire flasker
konjakk.
Knut sa stum pa ham. — Du er et godt menneske,
sa han endelig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
