Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Leonard stod og så Nana gi barnet bryst. Pleiersken
var diskret gått ut av værelset. Yndig og alvorlig, med
et fraværende uttrykk i ansiktet, fordi noe av henne selv
blev suget bort av en bløt grådig barnemunn, satt hans
hustru, mens hun med den ene hånden støttet op det
melkespente brystet for at barnet bedre skulde komme
til. Hun hadde bare såvidt åpnet den hvite kittelen, og
ansiktet bøide sig over brystet, sky, som for å skjule.
Med melk om sine tannløse små gummer smilte hans
sønn mot moren. Leonard drakk synet inn med alle sine
sanser. Så gikk han stille ut.
Efter at Leonard var vendt hjem fra Moskva, fikk
han utpå høsten et brev med stor steilskrift fra Nana
om at nå kom hun. De hadde vært meget sammen i tiden
utover. Han syntes hun var vakker, og intelligent også
på hennes merkverdig tause, innadvendte måte. Han
likte godt trekkenes nervøst spente liv, hun eide ikke
til-fredshetens stupiditet. Han følte sig ikke latterlig i kraft
av det han visste og hadde forlatt, overfor dette ansiktet.
Bortsett fra sin familie var hun det eneste menneske
som han omgikkes. Det passet ham godt at hun var en
fremmed, uten betingelser for å trenge sig inn der hvor
han helst vilde være i fred. Hun hadde straks sagt ja
da han spurte om hun vilde gifte sig med ham. Hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
