Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hadde på mange måter vært hjelpsom mot ham i tiden
som fulgte, for eksempel en god rådgiver da hans mindre
praktiske bror skulde kjøpe hus.
Leonard og Nana hadde funnet en liten eiendom i The
Cotwolds, femti-seksti kilometer fra Oxford. Her levde
de et fredelig liv. Han hadde sine bøker, og hun sin
(noe ekstravagante) toseter som hun elsket å fare rundt
i. Han var ofte bekymret når hun raste av gårde alene i
sinnssyk fart, men han sa aldri noe til henne. Den
gleden måtte hun få ha. Det var med nød og neppe hun
holdt sig i ro den tiden hun fikk Dick.
Leonard elsket sin sønn. Noe av det underfulle ved
denne gutten var at han, ulik så mange andre spebarn,
var aldeles ny. Leonard behøvde bare å se babybilleder
av sig, liggende alvorlig på en saueskinnspels, eller tenke
sig Nana som liten med sammentrukne bryn; begge var
fra fødselen av merket av ukjente generasjoner, med arv
og skjebne hopet op i sig. Men Dick med sine lyse bløte
trekk var en eneste skinnende begynnelse av liv.
Bwanaen var bedrøvet over at Leonard ikke vilde
opkalle gutten efter faren, eller aller helst efter John
som hun hadde vært meget glad i. Leonard vilde ikke
det. Barnet skulde ikke bære på noen minner. Det
skulde begynne livet utelukkende som sig selv, i sin
egen frihet.
Kort efter de var flyttet ut på landet, utkom Leonards
bok om Fletcher. Den fikk meget rosende anmeldelser.
Nå skjønte Leonard meget vel at kritikerne i sine
bestrebelser for å variere sine vendinger forlengst hadde
sprengt sproget, og når en av dem kalte boken «en
biografi blandt tusen», var det bare en fortvilet manns
uttrykk for at han klassifiserte denne boken blandt de
ganske leselige. Det som hadde forbauset Leonard var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
