- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
288

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vortene hennes flere ganger om dagen. Det pinefulle
blev ikke mindre ved at Leonard stod der, med sitt
til-bedende blikk.

Det skulde forresten bli slutt nå med dette tablået
av mor og diende barn. Det var som Dick suget hele
hjernen ut av henne, hun blev så nervøs av det, doktoren
hadde sagt hun bare kunde holde op. Ja det skulde
bli sorg.

Godt at Leonard ikke var begynt å bli kjærlig idag,
men han hadde kanskje skjønt noe sist. Det var som
dette billede av barnet som drakk melk fra brystet
virket ophissende på ham. Nana følte vemmelse når han
blev sånn, bitterhet også. Det var ikke henne, men hans
forplanterske som vakte begjæret i ham. Her hadde han
kjønn og melkevått bryst, hele drektigheten som ellers
tok ni måneder, samlet i et øieblikk, og det likte han.

Det var blitt en tvangsforestilling hos Nana at
Leonard ikke brydde sig om henne selv; han brukte henne
bare. Like før de skulde gifte sig hadde hun hatt en
op-revet tid. Hun hadde fått høre at faren levde sammen
med denne russerinnen Genia. Hun hadde sagt ham en
dag i London hvad hun mente om ham, hun vilde aldri
ha noe med ham å gjøre mer. Harboe var blitt forferdet
og fortvilet. Det var en villskap over dette sky stille
barnet som minnet om moren. Omtrent samtidig fikk
Nana vite av gode norske venner at også Leonard hadde
hatt en roman i Moskva; Francis hadde dessuten
smilende ymtet noe om det engang. Nana la i begynnelsen
ikke større vekt på det. Det var henne nå. Men hun
begynte å iaktta. Han virket plutselig så meget eldre
på henne enn før, nærmere farens generasjon enn hennes
egen. Hun var tyve, han var to og tredve. Tidligere
hadde hun følt det som en merkelig lykke at denne kloke,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0290.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free