- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
317

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

dets forbitrede motstandsvilje. Hans plikt mot det
partiet han engang hadde vært lykkelig over å tilhøre og
som han hadde sveket så bunnløst, var å tjene denne
hensikt. Det gav ham et slags fortvilet mot; usynlig og
bespyttet kunde han foran døden ha en følelse av å være
på deres side, som han hadde forrådt.

Nesten ekstatisk klynget han sig til denne
forestillingen de to siste dagene. Mens statsadvokaten flådde
æren av ham, så han første mai-toget gå seierrikt
gjen-nem gatene, og han var med igjen, og hans rett til å tre
inn i rekkene var at alle hatet ham.

Til slutt, like før dødsdommen blev lest op, klokken
var ett om natten, holdt han en kort tale. Han prøvde å
gjøre den så klar og sterk som mulig, han visste at mange
venner i Vest-Europa vilde tvile på hans skyld, men
inntrengende besvor han dem om å tro det: han hadde
fortjent døden. Til slutt bad han som hadde så mange gode
kameraters liv på samvittigheten, partiet på sine knær
om tilgivelse.

Den gamle mannen med de triste øinene lignet et lite
barn som lengter tilbake til morsskjødet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0319.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free