- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
323

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

siste verdenskrig var: neste gang går vi ikke med! hadde
de lovet hverandre. Nå levde de sterkt med i prosessene
i Russland. — Det var ikke derfor vi gjorde revolusjon,
pleide de å si sørgmodig. Rundt fra bordene kom
vennlige nikk til Fauske og hans krets fra mer forsiktige,
men overordentlig frisinnede folk. Man kunde aldri vite
hvordan begivenhetene kom til å utvikle sig, og de hadde
i all stillhet besluttet å stelle sig slik at de ikke kom i
konsentrasjonsleir. Fauske drakk i taushet.

Arild Andersen kom nå springende inn i restauranten.
Han lyste av lykke. Om kvelden hadde han sittet
hjemme og lest en ny illustrert utgave av
huldre-even-tyrene; plutselig hadde han skjønt hvad huldren
egentlig betydde. Han måtte treffe folk. Han ilte hurtig
nedover mot centrum, løp et lite stykke, gikk igjen med et
aldeles besatt uttrykk over ansiktet. Han visste godt at
enkelte mente han var litt gal og likte å styrke dem i
denne opfatning. Han hadde aldri merket at dette gjorde
dem tvilende på hans forretningssans, tvert imot.

Han ruste bort til det første bordet hvor han traff
kjente. I et syn hadde han gjennemskuet huldren, utbrøt
han. Gjeterguttene gikk elskovssyke inn på fjellet, alene
med kyrne, som eftersom ukene gikk antok mer og mer
feminine former. Kuhalen på huldren representerte den
triste opvåknen. Han ilte videre til neste bord. Man så
beundrende efter denne millionær som hadde så rike
kulturelle interesser.

Glad fikk Andersen øie på Fauske og andre venner.
Han satte sig og la ut for dem.

Ved nabobordet reiste det sig et ungt nygift par og
gikk ut tett forbi dem. Andersen vendte sig hurtig mot
de andre og ropte med et overordentlig presist uttrykk
at han var den første som hadde hatt den unge fruen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0325.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free