Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
likesom i en tegnefilm bli skutt ut av mors liv, ile
voksende bortover mens bukser eller skjørter fløi på
dem, rulle sig parvis over ende, gå videre noen
adstadige skritt og synke i kisten. Derefter var de ganske
sikkert en stund skinndøde, Andersen kaldsvettet ved
tanken.
Hans naturfølelse var sterkt bestemt av denne panikk,
han så sommerens bugnende marker som
begravelses-plasser for blomster og insekter, og det var ingen trøst
for ham at andre skulde opstå. Andre? En overordentlig
utilfredsstillende tanke.
Sne likte han, den virket varig og velkonservert, han
betraktet den gjerne fra sine vinduer. Å gå på ski var
ham imot da det var så mange mennesker på ferde som
svettet og skulde dø. Våren gjorde ham aldeles syk med
de sortbrune forråtnelsesflekker i det hvite.
En sommeraften var han ute i kjøkkenet for å speile
egg. Fluene hadde vært på skinken, det krydde av hvite
larver. Han stirret på dem som hypnotisert; med et
skrik styrtet han ut. Hele natten så han lårene sine
myldrende av makk.
, Noe annet kom til. Han hadde ikke lenger glede av
pikene, og de var heller ikke så forte i vendingen som
ønskelig var. En aften da han satt i sin Oslo-leilighet
med hjernen høispent av viktige forretninger, ringte han
til en mannequin som han ikke kjente personlig, men
hadde skaffet sig navn og telefon på.
— De taler med Arild Andersen, sa han. Kunde De
ikke tenke Dem å komme hit op.
Hun lo: Jeg aner Dem ikke.
— Visst gjør De så, sa han irritert, Andersen som
det står så meget om i avisene. Han med hvaloljen og
dikterne. Men kan De ikke skyndte Dem?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
