Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Han så på armbåndsuret.
Død og pine, jeg må gå. Jeg skal op i F.O. og redde
freden. Slik motarbeider jeg på det grusomste mine egne
planer for en lykkelig menneskehet. Han drakk
konjakken hurtig ut, og reiste sig.
— Forresten skal du ha takk, sa han.
— Hvorfor?
— Fordi du ikke sa: Du kan spotte, men jeg har
en sønn.
Han messet:
— En sønn, Redfern.
En marskveld da Leonard satt og leste foran
kaminen hvor epletregrenene glødet samtidig varmt og syrlig,
merket han at Nana stirret på ham. Han så op. Hun var
gått bort for å ta et magasin på det lave bordet hvor
lampelyset falt nedover en vase av vannklart glass. Hvor
hun var vakker, var hans første tanke. Hun stod i en
rustbrun kjole som tett fulgte den fine slanke kroppen
hennes. Han fikk se ansiktet. Det hadde som så ofte i
den siste tiden et uttrykk av apati som kunde bli brutt
av et hurtig glimt av mistenksomhet. Hun var ennå slitt
efter å ha fått Dick; Leonard blev full av ømhet for
henne.
Han lukket boken og smilte mot henne.
Det var første gang hun brøt sin nesten mutte
taushet for virkelig å snakke om noe, siden de blev gift. Det
var tydelig at her var noe hun var bestemt på å få vite.
Hun hadde lest artikkelen hans, men hun var kanskje
vel så optatt av noe annet i samme nummeret, den første
nennsomme opfordringen fra luftfartministeriet om å
grave bombeskjul i hver eneste have i England. Vel var
det fred på alle måter, men her var nå målene for en slik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
