- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
343

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

opleve et sånt sekund? Han ventet så lenge han kunde
med å slippe bombene, det var lik et maktfullt samleie
som det var godt å trekke ut. Han lot gå. Han så
eksplosjonene under sig. Han hadde vært heldig, det var som
to jeksler var trukket ut med store hulrum i gaten. Han,
sang på tilbakeveien utover havet, og sang ennå da han
med Mario sprang gjennem gresset ned mot stranden
for å bade.

Da mørket falt på hadde de gravd frem seks og tredve
lik. Store projektører blev tendt, ruinen lå festlig
op-lyst. Donalds gjeng fikk avløsning. Han gikk ned i
gaten. Under de belyste, dypgrønne teatertrærne, hvor
tepper og kvinneklær fra det sammenstyrtede huset lå
slengt over grenene, stod en liten flokk av mennesker.
De ventet. Ingen sa noe.

En liten gutt, blek og storøid, kom bortover med sin
far. — Min venn er død, sa gutten. Igår var han sint
på mig. Når vi lekte, vilde jeg alltid være regjeringen,
og han var general Franco.

De stod og stirret inn i ruinen.

— Mi amigo, ropte gutten.

Efter at Donald hadde badet og byttet, gikk han ned
i kjelleren. De vanlige satt der. Han syntes synd på
Ignacio Millån. Han hadde bombesjokk, og holdt alltid
til her nede. Han sov her om natten også. De hadde
hatt en illusjon om at baren var bombesikker; efter å
ha sett kjelleren i nabohuset visste de bedre. Millån
kom bort til Donald for å få cigaretter. Det var en høi,
tynn mann, det fine smale hesteansiktet var grått med
et skjær av grønt i sig; øinene vennlig håpløse. Han gikk
som en epileptiker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0345.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free