Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
346
Donald, det eneste stedet i Europa som er trygt for
demokratiet.
De lo igjen.
— Bare de vilde ta cigaretter med, sa Doddie.
Ny, høi latter.
En ung spanjerinne stod foran dem:
— Jeg skjønner dere er redde, sa hun, men le ikke
sånn. De dør nå, mennesker vi er glad i.
Donald kjente henne: Det gjør oss nok ondt, Ada,
om vi ikke viser det, sa han.
Hun svarte: Jeg kjenner dere amerikanere. Å ha
drukket en flaske whisky er det samme som å ha et fint
sjeleliv. Men ikke le mer.
Hun gikk tilbake til sitt bord og satte sig.
Donald hadde sett henne i Madrid 1936. Hun giftet
sig i de dagene med en ung milissoldat, de gikk sammen
på barrikadene, i en rus av frihet og kjærlighet. Donald
hadde engang spurt om hennes navn. Jeg er døpt
Inma-culada, den uberørte, men nå heter jeg Ada, sa hun, og
kysset triumferende sin mann. Donald visste at han var
på hospital i Barcelone med begge benene skutt av. Hun
hadde fått et barn; det lå i et værelse ute i en av
for-stædene. Hun satt og ventet på at sporvognen skulde
få strømmen tilbake, så hun kunde reise ut og se om
det var i live.
Ydmyget gikk Donald litt efter op for å lange kurver
i ruinene.
Neste morgen fikk Donald et telegram fra sin
redaktør: Hvorfor i helvete får vi ikke bombardement når
det til avveksling er et ordentlig. Sam. Donalds første
tanke var Burton. Han gikk til hans rum. Ganske riktig.
Han var kommet tilbake fra Madrid sent på kvelden og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
