- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
366

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Han reiste sig og gikk ovenpå. Nana var litt dårlig
og lå til sengs, Dick krabbet omkring i sengen hennes.
Han satte sig på en stol ved veggen og så på. Han prøvde
å stemme sig inn i Nanas sky, avventende vesen for å få
henne tillitsfull. Det gikk. Han fulgte hennes reaksjoner
overfor barnet, var ganske passiv selv, smilte bare med
i hennes smil, og fikk til slutt en slags hemmelig
fortrolighet mellem dem. Da han til slutt gikk bort til
henne for å si farvel, kysset hun ham glad.

Men om aftenen da han kom op alene, trakk hun sig
tilbake igjen. Når han var voksen mann føltes han
fremmed for henne. Hun likte ham og var glad i ham når
han var ufarlig, og de to kunde være barn som lekte
sammen med et ennå mindre barn. Leonard tenkte:
helst skal vi møtes i det infantile og holde til der. Hans
meninger skulde også være infantile, han skulde gjenta
de samme tåpeligheter som generasjoner før ham, og når
han hadde sagt dem tilstrekkelig ofte, vilde hun se
forbauset på ham: ja akkurat sånn var det! En mann
skulde for eksempel drepe i skyttergraver for å verge
et barn. Det var vedtatt, altså trygt.

Skremmende tanker og skremmende kjønn møtte hun
med samme halvt sky, halvt resignerte fjernhet. Men to
legemer er ikke fjerne når de er sammen; resultat for
henne: vold. Pasifisten Leonard følte at han begynte
godt i det små.

Hensynsfullt trakk han sig tilbake. I stille, nesten
babyaktig harmoni gikk et par uker. Leonard holdt mest
til i sitt eget værelse, hvor han arbeidet på sin bok: Mot
vold. Stille, store trær og grønne marker var utenfor.
Kira var død. Et liv i lidenskap var forbi; rett eller
urett, men alt var satt inn. Uvirkelige møbler fylte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0368.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free