Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Like efter at faseistenes offensiv mot Katalonia var
begynt, fikk Donald et brev fra Ann hvor hun skrev at
det gikk ikke lenger. Enten fikk han komme hjem
øie-blikkelig eller hun var ferdig med ham. Det stod også
noe om at hun elsket ham, men Donald festet sig mest
ved en setning, som var en ny tone hun aldri hadde
benyttet sig av, selv i brev som var oprevne av
søvnløshet og sovemidler: Du må huske at jeg er en kvinne
av kjøtt og blod.
Lewis, tenkte Donald.
Han sendte henne et telegram: Kommer så snart jeg
kan, satte sig ved skrivemaskinen oppe i censuren og
slo ned sin skildring av faseistenes gjennembrudd.
Bur-tan var også ferdig, de løp ned og kjørte ut igjen til
fronten. De var sluttet med å sove og var for trette til
å spise; de levde på eigaretter og konjakk. Om dagene
var de ute der hvor det hendte, så inn til Barcelona,
fikk sendt dagens nyheter og tilbake igjen. Et folk på
flukt fra knuste landsbyer strømmet på begge sider av
bilen, hvite kvinneansikter, barn som ravet av
dødstrett-het og blev løftet op av gamle menn, inntil hele toget
veltet sig ned i grøften, mens flyene strøk over veien,
og så slepte de sig videre, titusener på marsj, undtagen
de som satt igjen hos de døde. Verden måtte få vite
dette, men Ann vilde at han skulde huske noe annet;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
