- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
379

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

svarte ikke. Hun bad ham ikke bli. Han hadde villet
prøve henne. Nå var han helt sikker.

Hjertet hans var livløst og grått, som dekket med
støvet av et sammenskutt hus.

Donald visste at han var en kujon. Så lenge han
var så trett at han ikke var menneske, klarte han å
være god mot henne og stryke henne over håret.
Stakkars Ann. Men når kreftene vilde komme tilbake og
han skulde vise sin ømhet for henne, vilde han ikke
holde mål. Med styrken vilde piningen og fornedrelsen
begynne. Han var for meget mann, eller for lite.

Siste dagen satt de på en fortauskafé da Lewis gikk
forbi. Han smilte vennlig til dem begge. Ikke noen
hjertesorg hos ham, tenkte Donald, om han ser at Ann
blir tatt av en annen mann på gjennemreise. På Ann
var det ingenting å merke da hun så ham.

Donald kjørte alene til stasjonen og fant sig en kupé.
Hvor ofte hadde han ikke reist denne turen. Han kjøpte
en avis. Nye bombardementer. Toget begynte å gå. Han
følte det som en lettelse. Det var som han skulde få
komme hjem.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0381.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free