- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
388

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

glade over at de kunde verge sig. Ingenting var gjort
for deres hjemsendelse; de matte under alle
omstendigheter bli i Spania ennå noen uker; hvor?

Rundt dem snakket alle om å komme av gårde; det
var mest tyske emigranter, men også en del skandinaver.
Emigrantene visste at de kanskje om noen måneder vilde
bli trukket tilbake og sendt ut av Spania. I beste fall
vilde de være uvelkomne i Vest-Europas demokratier,
de måtte sitte ganske stille og uvirksomme så ingen
skulde merke dem. I verste fall blev de jaget. De hadde
drømt om en verden uten grenser, og nå reiste grensene
sig og pisket dem videre og andre grenser møtte dem
med piggtrådsvøper; blodige løp emigrantene mellem en
spissrot av grenser; ikke alle kom fra det med livet. Na
gjaldt det å finne tilbake til sine avdelinger;
skyttergravene var det siste sted i Europa hvor de ikke var
flyktninger, men mennesker som fikk stå inne for sitt
verd. Simon, den jødiske stabssjefen, skjulte sig i en tom
ambulanse som skulde ut til brigaden; fornøid lå han der
på lerretsbåren, som var sortflekket av blod, med
bandasje rundt hodet og vibrerte med neseborene, da bilen
svingte ut av hospitalsporten.

De to unge guttene gikk ned til benken hvor de pleide
å sitte.

De hørte bilene som rullet inn på gårdsplassen med
de første sårede; solskinnet var kvalmt av kloroform.
Dønningen slet på dem, hver gang den gled frem og gikk
tilbake; den skulde bli igjen.

Slik satt de da Knut fant dem.

— Yi skulde jo få reise hjem.

— Hvad kan vi gjøre der ute.

— Vi vil ikke.

Knut skulde selv av gårde til en annen front om

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0390.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free