- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
389

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kvelden. Han sa: Vi er ikke kommet til Spania for å
reise hjem.

— Det er lett nok for dig.

— Det er det samme for oss alle.

Men med en gang han hadde det, visste han det
ikke var sant. Han følte sig ubehjelpelig, gold og
treaktig. Han selv passet til dette livet. De to andre gjorde
det ikke. De hadde vært totalt uegnet fra første øieblikk
de kom ned. De var et par og tyve år og hadde ikke
kjent annen tilværelse enn arbeidsløsheten; ingenting
hadde livet gitt dem. Allikevel var de reist til Spania,
uten noe håp for sig selv, og med døden foran sig, for
kanskje å gjøre livet rikere for andre. De kjempet for
demokratiet; således forsvarte de beundrede kamerater,
Arne som kastet diskos, og Mogens, som hadde forbedret
sin egen tid i hundre meter crawl . . . Han syntes han
aldri før hadde visst hvor dype, merkelige muligheter
mennesket har enn i dette øieblikket, da han så på de
to bleke, nervøse ansiktene foran sig. Mot var i meget
ferdighet. Den som skjøt godt, kunde være tryggere enn
den som skjøt dårlig. Disse to hadde ingen ferdigheter;
de var skjelvende efter granatsjokk; de vilde ikke
tilbake til fronten, og allikevel følte Knut at de var blandt
de modigste mennene han hadde truffet.

Han prøvde å hjelpe dem. De rykket til i
mistenksomhet; de vilde ikke ha annen hjelp enn til å reise
hjem. Argumentene hans drev dem tilbake til
innhegningen hvor de skulde slaktes. Allikevel gjorde hans
måte å snakke på langsomt et inntrykk på dem; han som
var så modig og dyktig, var ydmyg overfor dem. Midt i
deres organiske angst blaffet det op et minne om det de
selv følte da de reiste hit ned og visste hvad de gikk til,
men sa: allikevel. Nervene deres blev roligere; med en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0391.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free